wordify
bokmålsordboka
opphav
SUBSTANTIV
Norrønt upphaf, av hefja upp ‘begynne’
utgangspunkt, opprinnelse, herkomst
Ordet er av gresk opphav
Misunnelse er opphav til mange ulykker
Spøk. mor eller far
Spørre opphavet om lov
opphavskvinne
SUBSTANTIV
opphavsperson som er kvinne
opphavsmann
SUBSTANTIV
opphavsperson som er mann
opphavsperson
SUBSTANTIV
Person som er årsak til noe, har begynt eller skapt noe
nynorskordboka
opphav
SUBSTANTIV
Norrønt upphaf; av hevje
Første byrjing, opptak; utgangspunkt
I opphavet
årsak
Opphavet til krigen
Skjemtande: far eller mor
Spørje opphavet om lov
opphavssegn
SUBSTANTIV
segn som vil forklare opphavet til noko
opphavskvinne
SUBSTANTIV
Kvinne som er opphav til noko, har byrja eller skapt noko
opphavsmann
SUBSTANTIV
Norrønt upphafsmaðr
Person, mann som er opphav til, har byrja eller skapt noko