wordify
bokmålsordboka
maurer
SUBSTANTIV
Latin Maurus ‘nordvestafrikaner’, av gresk mauros ‘svart, mørk’; jamfør mauritanier
I middelalderen: araber som holdt til i middelhavsområdet, særlig i Spania
maure
SUBSTANTIV
Norrønt maðra
Plante med små blad i kranser av slekta Galium i maurefamilien
maure
VERB
Av maur
Arbeide trutt, streve
Maure og slite
klø, krible
Det mauret i hele kroppen
sove
Beinet mauret bort
nynorskordboka
maurar
SUBSTANTIV
Latin Maurus ‘nordvestafrikanar’, av gresk mauros ‘svart, mørk’; jamfør mauritaniar
Arabar som heldt til i middelhavsområdet, særleg i Spania, i mellomalderen
maur
SUBSTANTIV
Norrønt maurr
Insekt i familien Formicidae
Arbeidsmaur
Eitermaur
Migmaur
Stokkmaur
Vere flittig som ein maur
Strevsamt menneske
Vere ein maur til å arbeide
Ein modig maur
maure
SUBSTANTIV
Norrønt maðra
(plante av) slekt med små, kransstilte blad i maurefamilien; Galium
maure
VERB
Av maur
Arbeide trutt, streve
Maure og slite
klø, krible, stikke, murre
Gikta maura
Det maura i heile kroppen
sove
Foten maura bort