wordify
bokmålsordboka
maur
SUBSTANTIV
Norrønt maurr
Lite insekt av familien Formicidae som lever i samfunn
Være flittig som en maur
Arbeidsmaur, eitermaur
person
En modig maur
Være en maur til å arbeide (være flittig)
maure
SUBSTANTIV
Norrønt maðra
Plante med små blad i kranser av slekta Galium i maurefamilien
maurefamilie
SUBSTANTIV
Av maure
I bestemt form: tofrøbladet, helkronet plantefamilie av urter, busker og trær med motsatte eller kransstilte blad og regelmessige blomster, Rubiaceae
maurer
SUBSTANTIV
Latin Maurus ‘nordvestafrikaner’, av gresk mauros ‘svart, mørk’; jamfør mauritanier
I middelalderen: araber som holdt til i middelhavsområdet, særlig i Spania
nynorskordboka
maur
SUBSTANTIV
Norrønt maurr
Insekt i familien Formicidae
Arbeidsmaur
Eitermaur
Migmaur
Stokkmaur
Vere flittig som ein maur
Strevsamt menneske
Vere ein maur til å arbeide
Ein modig maur
maurar
SUBSTANTIV
Latin Maurus ‘nordvestafrikanar’, av gresk mauros ‘svart, mørk’; jamfør mauritaniar
Arabar som heldt til i middelhavsområdet, særleg i Spania, i mellomalderen
maure
SUBSTANTIV
Norrønt maðra
(plante av) slekt med små, kransstilte blad i maurefamilien; Galium
maurefamilie
SUBSTANTIV
Av maure
I bunden form eintal: tofrøblada, heilkrona plantefamilie; Rubiaceae