bokmålsordboka
maure
SUBSTANTIV
Norrønt maðra
Plante med små blad i kranser av slekta Galium i maurefamilien
maure
VERB
Av maur
Arbeide trutt, streve
Maure og slite
Det mauret i hele kroppen
Beinet mauret bort
maurefamilie
SUBSTANTIV
Av maure
I bestemt form: tofrøbladet, helkronet plantefamilie av urter, busker og trær med motsatte eller kransstilte blad og regelmessige blomster, Rubiaceae
maurer
SUBSTANTIV
Latin Maurus ‘nordvestafrikaner’, av gresk mauros ‘svart, mørk’; jamfør mauritanier
I middelalderen: araber som holdt til i middelhavsområdet, særlig i Spania
nynorskordboka
maure
SUBSTANTIV
Norrønt maðra
(plante av) slekt med små, kransstilte blad i maurefamilien; Galium
maure
VERB
Av maur
Arbeide trutt, streve
Maure og slite
Gikta maura
Det maura i heile kroppen
Foten maura bort
maurefamilie
SUBSTANTIV
Av maure
I bunden form eintal: tofrøblada, heilkrona plantefamilie; Rubiaceae