bokmålsordboka
stikke
SUBSTANTIV
Norrønt stik(k)a
Fyrstikke, tyristikke, trommestikke
Kaste på stikka
stikke
VERB
Av stikke egentlig ‘gå stivt’
Halte litt
Stikke på ene foten
stikke
VERB
Av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken
Føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Stikke kniven i en
Stikke spaden i jorda
Stikke en med noe
Stikke en gris
Stikke en ned
Myggen stakk som besatt
Stikke seg i tennene (rense med tannstikker)
Stikke seg på en nål
Stikke hull på noe
Stikke i kopper (gravere)
Putene var stukket med gulltråd (brodert)
Hva var det som stakk henne? (også: hva gikk det av henne?)
Sola stakk (varmet intenst)
Som adjektiv i presens partisipp:
Mørke, stikkende øyne
Stikke nesen ut av vinduet
Stikke hodene sammen (se hode)
Stikke hånden borti noe
Stikke papirene i veska
Stikke noe til side
Stikke til en en tier
Stikke til sjøs
Gå raskt, smette
Røyskatten stakk inn i muren
Vinne, dra av sted med
Stikke av med førsteprisen
Stikke bort i butikken etter noe
Stikke innom
I presens partisipp:
Komme stikkende
Stikke av mot
Utheve seg, skille seg ut mot (noe)
Stikke seg ut
Skille seg ut
Stikke seg unna
Gjemme seg
Stikke seg fram
Gjøre seg bemerket
Stikke av
Rømme
Staurene stakk opp av snøen
Høye fjell stakk ende til værs
Lommeboka stakk opp av lomma
Båten stikker nokså dypt
I overført betydning:
Er ikke alvorlig ment
Godheten hans stikker ikke så dypt
Med forskjellig betydning:
Stikke på glasset
Stikke ut
Stikke i å gråte
I ballspill: treffe med ball
I kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
Stikke tieren med kongen
Også: prøv å overgå den
Stikk den
Det er det som er grunnen
Det er deri det stikker
Være gjemt, skjult
Her må det stikke noe under
Merke opp (hvor den skal gå)
Stikke (ut) en vei
I overført betydning:
Stikke ut en ny kurs
Stikke om
Helle (vin) fra en beholder til en annen
stikkelsbærbusk
SUBSTANTIV
Tornet busk av slekta Ribes i bergsildrefamilien
nynorskordboka
stikke
SUBSTANTIV
Norrønt stik(k)a
(tre)pinne; tynt trestykke
Trommestikke
Tyristikke
Kaste på stikka
stikke
VERB
Av norrønt stakk, preteritum av stinga, med innverknad frå lågtysk steken, sticken
Drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n); stinge
Stikke ein gris
Stikke kniven i ein
Stikke spaden i jorda
Stikke ein med noko
Stikke ein ned
Stikke hol på noko
Stikke seg på ei nål
Myggen stakk og fisken beit
Sola stakk (sola varma intenst)
I presens partisipp:
Mørke, stikkande auge
Få brå hugrørsle
Kva var det som stakk henne? (òg: kva gjekk det av henne?)
Kjenne ei brå smerte
Det stakk i tanna
Gravere
Stikke i kopar
Broderte
Putene var stukne med gulltråd
Stikke handa borti noko
Stikke papira i veska
Stikke hovuda saman
Stikke noko til sides
Stikke til veslejenta ein tiar
Stikke nasen ut av vindauget
Det gjestande laget stakk av med sigeren
Gå snøgt, smette
Stikke bort i butikken etter noko
I overført tyding: setje
Stikke i å gråte
Røyskatten stakk inn i muren
Kome stikkande
Heve seg, nå, skyte, stige
Staurane stakk opp av snøen
Lommeboka stakk opp av lomma
Båten stikk nokså djupt
Er ikkje alvorleg meint
Medkjensla hans stikk ikkje djupt
Helle frå eit kjerald til eit anna
Stikke om vin
Stikke på glaset
I kortspel:
Stikke tiaren med kongen
Stikk den (òg: prøv å slå)
I ballspel: råke med ballen
Ho var flink til å stikke motspelarane
I overført tyding:
Noko må vere gøymt el. løynt
Her må det stikke noko under
Merkje opp
I faste uttrykk
Stikke av
Rømme
Stikke av mot
Skilje seg ut (noko)
Stikke seg fram
Bli lagd merke til
Stikke innom
Gjere ein snarvisitt
Stikke seg unna
Gøyme seg
Stikke ut
Drikke opp
òg: setje lei (med kompass)
Stikke ut ein ny kurs
Stikke (ut) ein veg
stikkedåse
SUBSTANTIV
Av stikke
Fyrstikkøskje
stikkefluge, stikkfluge
SUBSTANTIV
Av stikke
Stikkande og blodsugande fluge av slekta Stomoxyinae