bokmålsordboka
klø
VERB
Jamfør kleie; beslektet med klo
Skrape, skubbe (huden)
Klø hunden bak øret
Klø en på ryggen
Klø seg i hodet
Også: tenke, fundere hardt
Gi kløe
Ullstrømpene klør
Det klør eller jeg klør på halsen
Såret klødde
Klø i fingrene etter
Være oppsatt på noe
SUBSTANTIV
Engelsk egentlig ‘klo, hånd som griper noe og holder det fast’
(friksjons)kopling mellom motor og drivaksel, særlig i biler
Kløtsjen slurer
Reparere kløtsjen
Trå inn kløtsjen
clutchpedal, kløtsjpedal
SUBSTANTIV
Pedal som en kopler clutchen til og fra med, koplingspedal
kløft
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med kløyve
Ha kløft i haka
Elva fosset dypt nede i en kløft
I overført betydning:
Kløften mellom de rike og de fattige blir større (se kluft)
nynorskordboka
klø
VERB
Dansk, jamfør norrønt klæja
clutch, kløtsj
SUBSTANTIV
Engelsk
(friksjons)kopling mellom motor og drivaksel særleg i bilar
clutchpedal, kløtsjpedal
SUBSTANTIV
Pedal som ein koplar clutchen til og frå med
kløft
SUBSTANTIV
Samanheng med kløyve
Stad, vinkel der noko kløyver, deler seg; klov
Reiskap, ting med kløft (1)
Rivne, skore i fjellet
Fjellkløft
I litterært mål: avstand, skilje
Kløfta mellom fattige og rike land