wordify
bokmålsordboka
skar
SUBSTANTIV
Norrønt skarð; av skjære
hakk, innsnitt
Ha et skar i en tann
kløft
En fjellrekke med tinder og skar
skar
SUBSTANTIV
Norrønt skarsl; beslektet med skjære
Brent del av lysveke, tanne
skarabé, skarabe
SUBSTANTIV
Gj fr.; fra lat.
Bille av familien Scarabaeidae som lever i og av gjødsel
Avbildning av skarabé (1) brukt som segl el amulett i det gamle Egypt
skare
SUBSTANTIV
Beslektet med skjære
Fast, hard skorpe på snø
nynorskordboka
skar
SUBSTANTIV
Norrønt skǫr f; av skjere
(skråskoren) skøyt
skar
SUBSTANTIV
Norrønt skarsl; samanheng med skjere
Brend del av ein lysveike; snart
skar, skard
SUBSTANTIV
Norrønt skarð; samanheng med skar
Stad der eit lite stykke er skore ut eller manglar; hakk, innskurd, innsnitt
Skyteskar
Skjere eit skar i karmen
Eit skar i ljåen
I overført tyding: minking, skjemming, tap
Eit skar i gleda
(fjell)kløft
Ei fjellrekkje med tindar og skar
Bit, brot av knust glas, steintøy brott
Potteskar
skarabe, skarabé
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin
Bille som høyrer til familien Scarabaeidae, og som lever i og av gjødsel
Forsteining, attgjeving av ein skarabé (1) brukt til segl eller amulett i det gamle Egypt