wordify
bokmålsordboka
hakk
SUBSTANTIV
skar, innsnitt
Bordet var fullt av hakk og skar
Hakk i plata
(om grammofonplate) også: stadig gjentaking av noe kjent
I overført betydning: lite grann
Ligge et hakk over
Være et hakk bedre
Flytte noe et hakk opp, ned
hakk
ADVERB
Lavtysk hacke ‘hæl’
hakke
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Redskap til å hakke i jorda med
Pigghakke, potethakke, ryddehakke, tynningshakke, ugresshakke
Gå løs på jordhaugen med hakke og spade
hakkebiff
SUBSTANTIV
Opphakket biff
nynorskordboka
hakk
SUBSTANTIV
Lågtysk hacke ‘hæl’
I uttrykk:
Kome hakk i hæl
Hakk i hæl
Tett etter (nokon)
hakk
SUBSTANTIV
Samanheng med hakk truleg lån frå lågtysk
Sverm av små dyr, særleg insekt
Tjukt som hakk og my
Dei kom som hakk og my (i ein stor sverm)
hakk
SUBSTANTIV
Vbs. av hakke
Det å hakke, hogge
skar, (inn)snitt
Kniven hadde eit hakk i egga
Bordplata var full av hakk og skar
Biletleg:
òg: stadig oppattaking av noko kjent
Det er hakk i (grammofon)plata
I overført tyding: lite grann
Eit hakk opp, ned
Vere eit hakk betre
Liggje eit hakk over
Noko som er hakka eller skore opp i småbitar; hakkels(e)
Halmhakk
hakkebiff
SUBSTANTIV
Opphakka biff