wordify
bokmålsordboka
brudd, brott
SUBSTANTIV
Dansk brudd, norrønt brot; beslektet med bryte
Det å bryte eller være brutt
Brudd på telesambandet med utlandet
Beinbrudd
Om revne, åpning:
Et stygt brudd
Bruddet er grodd
Om bruddflate:
Et ujevnt brudd
I overført betydning: det at et forhold er eller blir brutt
Det kom til et brudd mellom dem
Brudd i forhandlingene
forbrytelse; krenking av bestemmelse
Lovbrudd
Brudd på reglementet
Sted der noe blir laget ved bryting
Skiferbrudd, steinbrudd
brott
SUBSTANTIV
Norrønt brot; samme opprinnelse som brudd
brenning
Seile gjennom brott og brann
bruddstykke, brottstykke
Glassbrott, krusbrott
Gå til ordforklaring for "brott"
brottsjø
SUBSTANTIV
Høy bølge med topp som bryter
Gå til ordforklaring for "brottsjø"
brottsmann
SUBSTANTIV
Av brudd
lovbryter
Gå til ordforklaring for "brottsmann"
nynorskordboka
brot, brott
SUBSTANTIV
Norrønt brot, samanheng med bryte
Det å bryte eller bli broten; det å vere broten
Beinbrot
Brot på telesambandet
Få eit brot i ei hand
brotflate
Eit stygt brot
Det at bårene bryt på grunnar og skjer
Grunnbrot
Brot og brann
Ofseleg, umåteleg rørsle eller røyning; hardt vêr
Fiske på brot (fiske av all makt)
I overført tyding: det at eit tilhøve, vilkår er eller blir brote
Brot på handelsavtale
Brot på lov og orden
Stong (av tre) til å bryte med; våg
brest, sprekk; avbrote stykke, bete, mole
Glasbrot
På klede: oppslag, brett
Stad der noko blir laga med bryting
Skiferbrot
Steinbrot
Bratt bakke eller berg i ei brekke; hamar, hammar
Rom i låve til høy eller fôr
brotfastleik, brottfastleik
SUBSTANTIV
Av brot
brotgrense
brotfiske, brottfiske
SUBSTANTIV
storfiske
brotflate, brottflate
SUBSTANTIV
Flate som kjem fram der noko er brote