wordify
bokmålsordboka
brudd, brott
SUBSTANTIV
Dansk brudd, norrønt brot; beslektet med bryte
Det å bryte eller være brutt
Brudd på telesambandet med utlandet
Beinbrudd
Om revne, åpning:
Et stygt brudd
Bruddet er grodd
Om bruddflate:
Et ujevnt brudd
I overført betydning: det at et forhold er eller blir brutt
Det kom til et brudd mellom dem
Brudd i forhandlingene
forbrytelse; krenking av bestemmelse
Lovbrudd
Brudd på reglementet
Sted der noe blir laget ved bryting
Skiferbrudd, steinbrudd
Gå til ordforklaring for "brudd"
bruddbelastning, brottbelastning
SUBSTANTIV
Trykk som skal til for å forårsake brudd i et materiale
Gå til ordforklaring for "bruddbelastning"
bruddstein, brottstein
SUBSTANTIV
Utilhogd stein fra steinbrudd
Gå til ordforklaring for "bruddstein"
bruddstykke, brottstykke
SUBSTANTIV
Løsrevet mindre del av noe, fragment
Høre bare bruddstykker av foredraget
Gå til ordforklaring for "bruddstykke"
nynorskordboka
brot, brott
SUBSTANTIV
Norrønt brot, samanheng med bryte
Det å bryte eller bli broten; det å vere broten
Beinbrot
Brot på telesambandet
Få eit brot i ei hand
brotflate
Eit stygt brot
Det at bårene bryt på grunnar og skjer
Grunnbrot
Brot og brann
Ofseleg, umåteleg rørsle eller røyning; hardt vêr
Fiske på brot (fiske av all makt)
I overført tyding: det at eit tilhøve, vilkår er eller blir brote
Brot på handelsavtale
Brot på lov og orden
Stong (av tre) til å bryte med; våg
brest, sprekk; avbrote stykke, bete, mole
Glasbrot
På klede: oppslag, brett
Stad der noko blir laga med bryting
Skiferbrot
Steinbrot
Bratt bakke eller berg i ei brekke; hamar, hammar
Rom i låve til høy eller fôr
brote
SUBSTANTIV
Samanheng med bryte
Stad der eit gjerde er nedbrote
Reiskap til å brote lin eller hamp med
brotfastleik, brottfastleik
SUBSTANTIV
Av brot
brotgrense