wordify
bokmålsordboka
bråte
SUBSTANTIV
Norrønt broti; av bryte
Haug av treavfall; kvist og annet skogs- eller hageavfall
Brenne bråte
Avbrent stykke i skogen; åpen rydning
Stor mengde
En bråte med folk
Gå til ordforklaring for "bråte"
bråtebrann
SUBSTANTIV
Det å brenne bråte; brann i bråte
Ingen bør drive med bråtebrann
Gå til ordforklaring for "bråtebrann"
bråtebrenning
SUBSTANTIV
Det å brenne opp sammenraket løv, kvist og kvas i hager og lignende; jamfør bråte
Gå til ordforklaring for "bråtebrenning"
bråtestarr
SUBSTANTIV
Plante i starrfamilie med smale blader og blomster som sitter i aks; Carex pilulifera
nynorskordboka
brote
SUBSTANTIV
Samanheng med bryte
Stad der eit gjerde er nedbrote
Reiskap til å brote lin eller hamp med
brote
VERB
Av bryte
Tilverke med bryting; bryte lin og hamp
Velte i hop, lø opp
Flytte, dra fram med brot
Rydde opp, til dømes med å felle tre
ståke; skryte
broten
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av bryte
I overført tyding: som er hindra (og øydelagd)
Brotne voner
Broten brøk
I matematikk: brøk der teljar og nemnar sjølve er brøkar
broten brøk
brøk der teljar og nemnar sjølve er brøkar; Sjå: broten, brøk