bokmålsordboka
ståke
VERB
Kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’
Støye, bråke, holde leven
Ungene ståket utenfor
Ha mye å ståke med
stake
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt lýsistaki ‘lysestake’, egentlig ‘noe stivt og fast’
Lang, rett stang brukt til merke, redskap og lignende
Merke en vei med staker
Skyve ut båten med en stake
Flytende sjømerke
Sette lyset i staken
Lang, mager person
stake
VERB
Sette opp staker
Stake opp, ut veien eller kursen (også: bestemme hvordan et arbeid skal legges opp, bli retningsgivende)
Rense, åpne med bøyelig stang, stålfjær eller lignende
Stake opp en kloakkledning
Skyve fram (med stake eller lignende)
Stake en elvebåt
Skiløperne staket seg over flatene
Stavre, stolpre (med stokk)
Det var så vidt han staket seg over golvet
nynorskordboka
ståke
VERB
Kanskje lågtysk stoken ‘stikke, støyte’
Halde leven; bråke, larme, støye
Ha det annvint, travelt; bale, streve
Ha mykje å ståke med
stake
SUBSTANTIV
Samanheng med sisteleddet i norrønt lýsistaki; eigenleg ‘noko stivt og fast’
Lang, rett stong brukt til merke, reiskap og liknande; staur
Merkje ein veg med stakar
Skuve ut båten med ein stake
Flytande sjømerke
Innseglinga var merkt med stakar
Setje lyset i staken
Lang, mager person