bokmålsordboka
VERB
Beslektet med brake
Lage bråk; ståke
Hold opp å bråke sånn!
Motorsykler bråker
Lage bråk
Det er ingenting å bråke for
VERB
Fra lavtysk
Bryte sund agner av lin eller hamp på bråk
SUBSTANTIV
Bråkete person; urokråke
ADJEKTIV
Som bråker (mye); larmende
En bråkete maskin
En bråkete klasse
nynorskordboka
bråke
VERB
Frå lågtysk
Bryte sund agner av lin eller hamp; brote
bråke
VERB
Samanheng med brake
Lage bråk; ståke
Skjelle ut ungar som bråkar
Maskinen bråka fælt
Lage bråk
Kven vil begynne å bråke for nokre hundrelappar?
bråkebytte, bråkebøtte
SUBSTANTIV
Person som bråkar fælt; urokråke