bokmålsordboka
brake
SUBSTANTIV
Av brake
VERB
Norrønt braka
Gi fra seg en kraftig og knakende lyd; dundre, larme
Tordenen braker
Isen knaket og braket under oss
Brake løs
Sette i gang med dundrende lyd
Latteren braket løs
Starte med fynd og klem
Festivalen braker løs neste helg
SUBSTANTIV
Av engelsk bracket
holder som noe festes til eller ved hjelp av
Braketter for eksosanlegg
brake løs
Sette i gang med dundrende lyd
Latteren braket løs
Starte med fynd og klem
Festivalen braker løs neste helg
nynorskordboka
brake
SUBSTANTIV
Av brake
brake
VERB
Norrønt braka
Gje ein sterk og knakande lyd; dundre
Det brakar i isen
Bilane støytte i hop så det braka
Brake laus
Ta til med dundrande lyd
Applausen braka laus
Ta til med futt og fart
Turistsesongen brakar laus om ein månad
Om eld: sprake
brakebar
SUBSTANTIV
Av brake og bar
brakelog
SUBSTANTIV
Av brake og log