wordify
bokmålsordboka
dundre
SUBSTANTIV
Nedsettende: svær kvinne
dundre
VERB
Trolig av l.ty. dunnern ‘tordne’
Lage en buldrende lyd; brake, buldre
Tordenen dundret
Toget dundret forbi
Dundre på døra
Slå, støte eller sparke hardt uten at det lager sterk lyd; dunke
Hun dundret ballen i nettet
Dundre inn et skikkelig slag
Dundre løs
Fyre løs; ta ordet, spørre i vei
Hun dundret løs på politikeren
dundrende
ADJEKTIV
Kraftig, voldsom; durabel; jamfør heidundrende
Ha dundrende hodeverk
Dundrende valgnederlag
dundre løs
Fyre løs; ta ordet, spørre i vei
Hun dundret løs på politikeren
Se: dundre
nynorskordboka
dundre
SUBSTANTIV
Av dundre
Nedsetjande: svær kvinne
dundre
VERB
Truleg av l.ty. dunnern ‘tore’
Slå, støyte eller sparke hardt utan at det lagar sterk lyd; dunke
Ballen dundra i mål
Dundre hendene i puta
Dundre laus
Fyre laus; ta ordet, spørje i veg
Dundre laus mot regjeringa
Lage ein buldrande lyd; brake, buldre
Dundre laus på trommene
Steinblokka dundra inn i huset
Dundre på døra
dundreleven
SUBSTANTIV
Svært leven
dundre laus