wordify
bokmålsordboka
buldre
VERB
Av lavtysk bulderen, lydord
Lage bulder; støye
Havet buldrer
Brukt som adjektiv
En buldrende vulkan
Han lo en buldrende latter
Snakke høyrøstet (og sint)
Buldre i vei om noe
Om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik
Gå til ordforklaring for "buldre"
buldre
VERB
Av engelsk boulder
Drive med buldring
Buldre i klatrevegg
buldrebasse
SUBSTANTIV
Oppfarende person; en som buldre bråkebøtte
Gå til ordforklaring for "buldrebasse"
bulder
SUBSTANTIV
Av buldre
larm, ståk, støy
Ungene kom inn med bulder og brak
Havets bulder
Gå til ordforklaring for "bulder"
nynorskordboka
buldre
VERB
Av lågtysk bulderen, lydord
Lage bulder; ståke, bråke
Sjøen bryt og buldrar
Brukt som adjektiv
Buldrande fossar
Helse med buldrande røyst
Tale høgt og bråkande (og sint)
Banne og buldre
Om orrhane: få fram ein rullande gurglelyd under leik
buldre
VERB
Av engelsk boulder
Drive med buldring
Buldre opp på steinen
buldrebasse
SUBSTANTIV
Person som buldre bråkmakar