wordify
bokmålsordboka
støy
SUBSTANTIV
Av støye
Uønsket eller ubehagelig lyd, bråk, spetakkel
Være plaget av støy fra trafikken
Støy fra naboleiligheten
Lage støy
Støy og spetakkel
støp, støyp
SUBSTANTIV
Det å støpe
Noe som er støpt
Armert støp
støpegods, støypegods
SUBSTANTIV
Metallmasse som egner seg til støping
Gjenstand som framstilles ved støping
støpejern, støypejern
SUBSTANTIV
Jern som egner seg til støping; til forskjell fra smijern og stål
nynorskordboka
støy
SUBSTANTIV
Av støye
Uynskt lyd, bråk, larm; spetakkel
Vere plaga av støy frå trafikken
Lage støy
Støy og spetakkel
støydempar
SUBSTANTIV
Innretning som dempar uynskt støy
støykjelde
SUBSTANTIV
Opphav, årsak til støy, forstyrring, skipling
støykontroll
SUBSTANTIV
Måling av og tiltak mot støy