wordify
bokmålsordboka
støye
VERB
Fra lavtysk
bråke, lage spetakkel
Ungene lo og støyet
Motoren støyer noe forskrekkelig
Som adjektiv i presens partisipp:
En støyende latter
Vekke støyende munterhet
nynorskordboka
støye
VERB
Frå lågtysk
bråke, larme; lage spetakkel
Ungane lo og støya
Motoren støyar heilt forferdeleg
I presens partisipp:
Støyande lått, musikk