wordify
bokmålsordboka
ståk
SUBSTANTIV
Av ståke
bråk, oppstyr
Ståk og larm
ståkarakter
SUBSTANTIV
Karakter som en står med til eksamen; til forskjell fra strykekarakter
ståke
VERB
Kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’
Støye, bråke, holde leven
Ungene ståket utenfor
streve, bale
Ha mye å ståke med
nynorskordboka
ståk
SUBSTANTIV
Av ståke
bråk, larm, ulyd
Ståk og larm
annsemd, kav, oppstyr
Ståk og styr
ståkarakter
SUBSTANTIV
Av stå
Karakter som ein greier seg med til eksamen, til skilnad frå strykekarakter
ståke
VERB
Kanskje lågtysk stoken ‘stikke, støyte’
Halde leven; bråke, larme, støye
Ha det annvint, travelt; bale, streve
Ha mykje å ståke med
ståksam
ADJEKTIV
Som det følgjer mykje ståk med; bråkete