bokmålsordboka
ADJEKTIV
Som bråker (mye); larmende
En bråkete maskin
En bråkete klasse
VERB
Norrønt braka
Gi fra seg en kraftig og knakende lyd; dundre, larme
Tordenen braker
Isen knaket og braket under oss
Brake løs
Sette i gang med dundrende lyd
Latteren braket løs
Starte med fynd og klem
Festivalen braker løs neste helg
VERB
Fra lavtysk
Bryte sund agner av lin eller hamp på bråk
VERB
Beslektet med brake
Lage bråk; ståke
Hold opp å bråke sånn!
Motorsykler bråker
Lage bråk
Det er ingenting å bråke for
nynorskordboka
bråkete
ADJEKTIV
Som bråkar mykje; larmande
Bråkete maskinar
Ein flokk bråkete førsteklassingar