wordify
bokmålsordboka
streve
VERB
Lavtysk
Arbeide hardt, slite
De strevde og slet hele livet
Streve lenge med å få bilen i gang
strever
SUBSTANTIV
I sammensetninger: person som arbeider trutt for noe
Målstrever, bakstrever
nynorskordboka
streve
VERB
Frå lågtysk
Stø (på skrå frå sida)
Setje på ei skorde til å streve imot
Arbeide hardt, slite
Dei streva og sleit heile livet
Streve lenge med å få bilen i gang
Gjere seg umak
Streve etter
Leggje vinn på å nå
streve etter
Leggje vinn på å nå; Sjå: streve