wordify
bokmålsordboka
kav
SUBSTANTIV
Tett drev av snø eller sjøsprøyt; fokk
kav
SUBSTANTIV
Av kave
ståk; uro
Kav og mas
Det er mye kav på jobben
kav
SUBSTANTIV
Norrønt kaf ‘sjø(dyp)'
havdyp; avgrunn
Søkke ned i kavet
I søkk og kav
I store mengder
I haugevis
De har penger i søkk og kav
kav
ADVERB
Fra norrøne sammensetninger som kafhlaðinn ‘søkklasta’
Helt, fullstendig
Snakke kav trøndersk
Kav råtten
Er du kav idiot?
nynorskordboka
kav
SUBSTANTIV
Av kave
ståk; uro
Kav og mas
Det er mykje kav på jobben
kav
SUBSTANTIV
Norrønt kaf ‘neddukking, sjø(djup)'
havdjup; avgrunn
Søkke ned i kavet
I søkk og kav
I store mengder
Massevis
Dei har pengar i søkk og kav
kav
ADVERB
Frå norrøne samansetningar som kafhlaðinn ‘søkklasta’
Heilt, fullstendig
Snakke kav bergensar
Treet var kav rote
kavai
SUBSTANTIV
Av nederlandsk kabaai ‘frakk’, opphavleg frå persisk
Frakk med store slag og brei krage