wordify
bokmålsordboka
fokk
SUBSTANTIV
Norrønt fok; beslektet med fyke
Noe som fyker
Fokk og rokk
fokk
SUBSTANTIV
Fra nederlandsk eller lavtysk , opprinnelig ‘trekker’
På seilskute: nederste råseil på frammasten
På vanlig seilbåt: trekantet seil mellom masten og baugen
fokkemast
SUBSTANTIV
Av fokk
Fremste mast på fartøy med to eller flere master; frammast
fokksand
SUBSTANTIV
Av fokk
flygesand
nynorskordboka
fokk
SUBSTANTIV
Frå nederlandsk eller lågtysk , opphavleg ‘trekkjar’
Om seglskip: nedste råsegl på frammasta
På vanleg seglbåt: trekanta segl mellom masta og baugen
fok, fokk
SUBSTANTIV
Norrønt fok; samanheng med fyke
Det å fyke
Vinden set sanden på fok
Noko (smått) som fyk; drev, gov
Kjempe seg fram i fok og snøstorm
Som etterledd i ord som:
snøfok, snøfokk
renn, hast
Vere i foket
Få fok på seg
fokke
SUBSTANTIV
Fokk
fokkemast
SUBSTANTIV
Av fokk
frammast