wordify
bokmålsordboka
dunke
VERB
Trolig av norrønt duna ‘dønne, brake’
Gi en (hul) bankelyd; banke
Hjertet dunket
Slå, støte eller sparke uten at det lager sterk lyd
Dunke hodet mot noe
Dunke noen i ryggen
Dunke inn
skåre
Hun dunket inn ballen med venstrebeinet
Dunke inn hiter på listene
dunker
SUBSTANTIV
Etter W. Dunker, som begynte oppdrett av rasen i 1820-årene
Norsk harehund med kort, grov pels
dunkel
ADJEKTIV
Fra lavtysk
Halvmørk
Dunkel belysning
Uklar, gåtefull
Dunkle ord
Ha et dunkelt minne om noe
dunke inn
skåre
Hun dunket inn ballen med venstrebeinet
Dunke inn hiter på listene
Se: dunke
nynorskordboka
dunke
VERB
Truleg av norrønt duna ‘dønne, brake’
Gje ein bankelyd; banke
Motoren dunka
Slå, støyte eller sparke utan at det lagar sterk lyd
Dunke hovudet mot noko
Dunke inn
skåre
Ho dunka inn ni fulltreffarar
Dunke inn hitar på listene
dunker
SUBSTANTIV
Norsk harehund med kort, grov pels
dunkel
ADJEKTIV
Frå lågtysk
Halvmørk
Dunkelt lys
dim, uklar, uklår
Ha eit dunkelt minne om noko
Dunkle kjelder
dunken
ADJEKTIV
Samanheng med dunkel og dynke
fuktig, rå
Dunkne sokkar
lummer