bokmålsordboka
skåre
SUBSTANTIV
Norr. skári; av skjære (4), etter fuglens ujevne flukt
Ung måke, skårunge
skåre
SUBSTANTIV
En skåre i fjellet
skår, skåre
SUBSTANTIV
Av skjære
Stripe, strimmel av gress el korn som en slåttekar el slåmaskin slår i en omgang
skåre, score
VERB
Engelsk egentlig ‘skjære hakk’
I ballspill: lage mål
Han skåret to mål i første omgang
Vinne poeng
Norge skåret 86 poeng i landskampen
I overført betydning:
Skåre mange gode poenger i en debatt
nynorskordboka
skåre
SUBSTANTIV
Norrønt skári, samanheng med skjerr
skår, skåre
SUBSTANTIV
Av skjere
Hogg, sving med ljåen i graset; ljådrag
Rad av ljådrag; strimmel av slått gras
Graset låg i skårar etter slåttekaren, slåmaskinen
skåre
VERB
Av skår
Slå i skårar
Skåre berre til ein kant
score, skåre
VERB
Engelsk eigenleg ‘skjere hakk’
I ballspel: lage mål
Skåre to mål i første omgang
Vinne poeng
Noreg skåra flest poeng i landskampen
I overført tyding:
Skåre mange gode poeng i ein debatt