wordify
bokmålsordboka
skjære
SUBSTANTIV
Norrønt skjór
Hvit og svart kråkefugl med lang stjert, Pica pica
skjære
VERB
Norrønt skera
Bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap
Skjære ut i tre
Være vel skåret for tungebåndet, (se skåren)
Skjære over strupen på et dyr
Skjære opp magen på en fisk
Skjære av et stykke
Skjære brød, korn, tømmer, glass
Et fint skåret ansikt (med skarpe, rene trekk)
kastrere
Skjære hester
I ed:
Fanden skjære meg
Refleksivt: såre seg med kniv eller annen kvass redskap
Skjære seg opp i ansiktet
Skjære seg med en kniv, på et glasskår
Skjære til
Forme
Skjære ansikt
Gjøre grimaser
Skjære ned på
Redusere (utgiftene)
Skjære gjennom
Løse et problem idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
Tiden er moden for å skjære gjennom denne konflikten
gni, gnisse
Skjære tenner
bore, trenge
Skiene skar seg ned i snøen
Båten skjærer seg fram i bølgene
fare, sette
Bilen skar ut av veien
Skjære i vei
seile, segle
Galeasen skar opp forbi neset
Skjære klar
Gå fri, unngå
Gå, strekke seg
Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
krysse
To linjer som skjærer hverandre
Lyde skarpt, gjennomtrengende
Det skar et skrik gjennom stillheten
Som adjektiv i presens partisipp:
Sette i
Skjære i å gråte
En skjærende stemme
Virke skarp, blendende
Lyset skar i øynene
Gjøre vondt
Skjære en i hjertet
Som adjektiv i presens partisipp:
Grell
En skjærende kontrast
Som adverb i presens partisipp:
Spille skjærende falskt
Refleksivt: briste, sprekke
Stemmen skar seg
Melka skar seg
Skjære seg
Slå feil, gå i stå
Motoren skar seg
Ha et skjær av
Fargen skar i grønt
skjærebrenner
SUBSTANTIV
Verktøy som brukes til å skjære jern og stål med ved hjelp av rent oksygen
skjærefjøl, skjærefjel
SUBSTANTIV
Fjøl til å skjære opp mat på
nynorskordboka
skjære
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med norrønt skæri n fleirtal; av skjere
saks
Kant som skjer
skjær
ADJEKTIV
Norrønt skærr; same opphav som skir
skir
skjær
ADJEKTIV
Av skjere
Om korn: ferdig til skur; moge
Havren er skjær