wordify
bokmålsordboka
saks
SUBSTANTIV
Kortform av kortord for saksofon
saks
SUBSTANTIV
Norrønt sǫx, flertall av sax nøytrum ‘stor kniv’, beslektet med latin secare ‘skjære’
Redskap med to motstående blad med håndtak til å klippe med
Hagesaks, papirsaks, platesaks, sauesaks
Fangstredskap med to jernbøyler som kan klappe sammen
å fange dyr i saks er nå forbudt
Vanskelig situasjon som en er brakt opp i, felle
Gå, sitte i saksa
Griperedskap hos hummer, krabbe og andre leddyr
saks
SUBSTANTIV
Av sakse
Det å ha skiene i kryss vertikalt under et skihopp
Ha saks gjennom hele svevet
saksbehandler
SUBSTANTIV
Funksjonær som bearbeider saker og utarbeider forslag til avgjørelse, særlig i offentlig forvaltning
Stilling som saksbehandler er ledig
nynorskordboka
saks
SUBSTANTIV
Av sakse
Det å ikkje ha parallelle ski i eit skihopp
Bli trekt i stil for stygg saks
saks
SUBSTANTIV
Norrønt sax; sjå saks
Stor kniv (til å flekkje fisk med)
saks
SUBSTANTIV
Kortform av forkorting for saksofon
saks
SUBSTANTIV
Norrønt sǫx, fleirtal av sax n ‘sverd, stor kniv’, samanheng med latin secare ‘skjere’
Reiskap som har to motståande blad med handtak, og som ein bruker til å klippe med
Brodersaks
Hagesaks
Kjettingsaks
Sauesaks
Klippe med saks
Fangstreiskap med to jernbøylar som kan klappe saman
å fange dyr i saks er no forbode
Vanskeleg stode ein er komen i, uhell
Gå, sitje i saksa
Gripereiskap hos hummar, krabbe og visse andre leddyr