wordify
bokmålsordboka
trenge
VERB
Av trang
presse, trykke
Hun forsøkte å trenge inn i det vanskelige stoffet
Trenge inn i jungelen
Hun trengte på for å komme seg fram
Han trengte motstanderne opp i et hjørne
Refleksivt:
Han ville ikke være innpåsliten ; jamfør påtrengende
Han ville ikke trenge seg innpå henne
De trengte seg sammen om vinneren
Behøve, ha behov for
Barn trenger melk
Jeg kan trenge (til) litt hjelp
De trenger ikke å bry seg (de bør ikke blande seg opp i (det))
Det trengs ikke (det er unødvendig; jamfør trenges)
trenges
VERB
Av trenge
Være bruk for
trengende
ADJEKTIV
Mest foreldet: som har behov for økonomisk støtte
Legatet ble opprettet for trengende enker
Som substantiv:
Et bidrag til verdige trengende
nynorskordboka
trenge
VERB
Frå dansk, jamfør norrønt þryngva eller þryngja ‘gjere trong (II,1), klemme, tvinge’
Ha bruk for, ikkje kunne vere forutan, kjenne trong til; turve
Ho treng mat
Dei trong hjelp
Du treng ikkje (å) gjere meir no
Trenge om
Ha bruk for
Trenge til
Ha bruk for hjelp (av nokon)
trengje, trenge
VERB
Norrønt þrøngva, þrøngja; av trenge
klemme, presse, trykkje
Skoen trengjer
Trengje den ville sauen opp i eit hjørne
Trengje på for å kome fram
Trenge (seg) saman kring ein
Trengje unna
Drive unna
Dra, kome fram med strev, med makt
Trengje inn i ville skogen
Refleksivt:
Trengje seg fram, inn, ut
I overført tyding:
Setje seg inn i
Ho prøvde å trengje inn i den innfløkte saka
Vere innpåsliten
Han ville ikkje trengje seg inn på henne
trenge om
Ha bruk for; Sjå: trenge
trenge til
Ha bruk for hjelp (av nokon); Sjå: trenge