wordify
bokmålsordboka
turve
VERB
Norrønt þurfa; beslektet med tarv og tarvelig og siste ledd i nødtørft
Behøve, trenge, være nødt til
turvei, turveg
SUBSTANTIV
Vei for turgåere, særlig ut fra by
nynorskordboka
turve
VERB
Norrønt þurfa; samanheng med torv og tore
Trenge, ha bruk for, måtte ha; vere nøydd til, ha grunn til; skulle, burde, måtte
Vi tarv meir mat
Det tarv ikkje du bry deg om
Du turvte ha vore der
I presens partisipp; sjå turvande
turveg
SUBSTANTIV
Veg for turgåarar
turveleg
ADJEKTIV
turvande
Ikkje meir enn turveleg