wordify
bokmålsordboka
torv
SUBSTANTIV
Norrønt torf
Gresslag med røtter og mold i jordoverflaten
Huset har torv på taket
Gresstorv
Under torven
(død og) begravet
torve
Kollektivt: rester av omdannede myrvekster
Myrtorv
Skåret eller presset stykke av torv til brensel
Fyre med torv
torve
SUBSTANTIV
Av torv
Oppskåret torvstykke
torvjord
SUBSTANTIV
Jord av planterester
torvmyr
SUBSTANTIV
Myr med torv som kan brukes til brensel, torvstrø og lignende
nynorskordboka
torv
SUBSTANTIV
Norrønt torf n
Graslag med røter og mold; grassvor
Grastorv
Hus med torv på taket
Kome under torva
Døy og bli gravlagd
Lag av omlaga planterestar i myr som kan tørkast og brukast til brennfang; brenntorv
Skore, tørka (og pressa) stykke av brenntorv
Fyre med torv
torve
torv
SUBSTANTIV
Norrønt þǫrf
Det å turve noko; trong, naudsyn, turft
Vere torv til (kunne turvast)
torve
SUBSTANTIV
Norrønt torfa
Oppspadd stykke av torv
torvflo
SUBSTANTIV
Lag med torv