wordify
bokmålsordboka
tarv
SUBSTANTIV
Norrønt þorf femininum
Behov, trang, krav eller interesse
Ivareta sin tarv
tarvelig
ADJEKTIV
sjofel, ussel
Et tarvelig menneske
Av dårlig kvalitet, billig, simpel
En tarvelig kjole
Som adverb:
Spartansk
Leve tarvelig
turve
VERB
Norrønt þurfa; beslektet med tarv og tarvelig og siste ledd i nødtørft
Behøve, trenge, være nødt til
nynorskordboka
tarv
SUBSTANTIV
Norrønt þǫrf
trong, krav, interesse
Passe si eiga tarv
tarvende
SUBSTANTIV
Norrønt þarfendi fleirtal
reiskap; naudsynt ting
tarvløyse
SUBSTANTIV
Norrønt þarfleysa; sjå -løyse
Noko som er uturvande, unyttig; gagnløyse
tarveleg
ADJEKTIV
Norrønt þarfligr ‘naudsynt’; av tarv
vanleg, enkel, simpel, billig; av dårleg kvalitet; fattigsleg
Jamne og tarvelege folk
Tarveleg kveldsmat
Ein tarveleg versemakar
Gå tarveleg kledd
ussel, sjofel
Det var tarveleg gjort
Som ein har bruk for; naudsynleg
Tarveleg skog (skog til husbruk)