wordify
bokmålsordboka
trengende
ADJEKTIV
Mest foreldet: som har behov for økonomisk støtte
Legatet ble opprettet for trengende enker
Som substantiv:
Et bidrag til verdige trengende
trenge
VERB
Av trang
presse, trykke
Hun forsøkte å trenge inn i det vanskelige stoffet
Trenge inn i jungelen
Hun trengte på for å komme seg fram
Han trengte motstanderne opp i et hjørne
Refleksivt:
Han ville ikke være innpåsliten ; jamfør påtrengende
Han ville ikke trenge seg innpå henne
De trengte seg sammen om vinneren
Behøve, ha behov for
Barn trenger melk
Jeg kan trenge (til) litt hjelp
De trenger ikke å bry seg (de bør ikke blande seg opp i (det))
Det trengs ikke (det er unødvendig; jamfør trenges)
nynorskordboka
turvande
ADJEKTIV
Presens partisipp av turve
Som trengst; naudsynleg, nødvendig, påkravd
Få turvande opplysningar
Det er turvande med nye lån
turve
VERB
Norrønt þurfa; samanheng med torv og tore
Trenge, ha bruk for, måtte ha; vere nøydd til, ha grunn til; skulle, burde, måtte
Vi tarv meir mat
Det tarv ikkje du bry deg om
Du turvte ha vore der
I presens partisipp; sjå turvande