wordify
bokmålsordboka
måtte
VERB
Norrønt mátta, preteritum av mega ‘formå, kunne’
Ha tillatelse, anledning eller grunn til, kunne, få
Må jeg få presentere deg for min kone?
Om jeg så må si det
Du må så si!
Være nødt til eller pliktig til, skulle
Det må være slik
Huset må bygges om
De måtte gifte seg
Jeg må gå nå
Det måtte til (det var nødvendig)
Det må gjøres
Jeg beklager å måtte si det
Jeg ville ikke, men jeg måtte
Alle må levere selvangivelse
Være mulig, sannsynlig, tenkelig, logisk nødvendig
Det måtte gå slik
Ingen slipper inn, hvem det så måtte være
Du må ha drømt det
Det må kunne forandres
Om sterk oppfordring, påminning eller advarsel: burde
Du må aldri gjøre det mer
Du må ikke glemme det
Du må se deg for!
Om ønske:
Måtte det bare gå godt!
Måtte du aldri angre!
I uttrykk som
Det må gudene vite (se gud)
Jeg ble trett, må vite
Må hende
Kan hende, kanskje
Må vite
Kan en tenke, kan du vel skjønne, ser du, selvsagt
matte
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin
fillerye; (flettet eller vevd) gulvteppe (til å tørke av føttene på)
Dørmatte, golvmatte, kokosmatte
Holde seg på matta
Te seg rimelig og sømmelig
Beherske seg
Madrasslignende underlag for turn, bryting og lignende
dekke, lag
Gressmatte
matte
SUBSTANTIV
I skolespråk: kortord for matematikk
matte
VERB
Av matt
Gjøre matt
Matte ut
Lakken må mattes ned før neste strøk (gjøres mindre blank)
Sette (noen) sjakkmatt
nynorskordboka
måtte
VERB
Norrønt mátta, preteritum av mega ‘formå, kunne’
Ha løyve, høve eller grunn til; kunne; få
Du må så seie (du kan så seie)
Om eg så må seie det
Må eg låne pengar av deg?
Må eg kome inn?
Vere nøydd til eller pliktig til; skulle, lyte
Eg ville ikkje, men eg måtte
Alle må levere sjølvmelding
Du må (stå) opp no
Det må gjerast
Dei måtte gifte seg
Huset må byggjast om
Det er fælt å måtte seie slikt
Det må til (det trengst, det er nødvendig)
Vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig; synast (vere); kunne
Det måtte vere ein draum
Du må vere sjuk
Ingen slepp inn, kven det så måtte vere
Det måtte gå slik
Om (sterk) oppmoding, påminning eller åtvaring: burde
Du må sjå deg føre!
Du må finne deg ein plass
Du må ikkje seie slikt!
Om ynske:
Måtte du aldri angre!
Måtte fanden ta deg!
Må hell og lykke følgje deg!
I uttrykk
I spørsmål:
Skal tru om ho kjem?
Må tru ho kjem?
Eg vart trøytt, må vite
Sjå gud
Det må gudane vite
Må hende
Kan hende, kanskje
Må tru
Må vite
Det gjekk ikkje fort, må tru
Må vite
Kan ein tenkje, kan du vel skjøne, ser du, sjølvsagt
matte
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå latin
(fletta eller vove) golvteppe (til å tørke av føtene på); fillerye
Dørmatte
Golvmatte
Kokosmatte
I overført tyding:
Sope problema under matta
Halde seg på matta
Te seg rimeleg og sømeleg
Beherske seg
Madrassliknande underlag for turn, bryting og liknande
dekke, lag
Grasmatte
I eldre tid: vevnad av halm, bast eller liknande til å pakke inn til dømes mjøl i
matte
SUBSTANTIV
I skulespråk: kortord for matematikk
matt
ADJEKTIV
Opphavleg arabisk (shah) mat ‘(kongen er) død’, gj fransk mat; jamfør sjakk
I sjakk:
Gjere, setje kongen, motstandaren matt (vinne spelet ved å setje kongen til motstandaren i ei slik stilling at han ikkje kan bergast)
svak, kraftlaus, medteken; slapp, tam
Bli matt etter ein lang skitur
Eit matt smil
Det var ei matt stemning på tribunane
glanslaus; fargesvak; dempa
Velje mellom matt, halvblank og blank måling
Eit matt lysskin
Halvt gjennomskinleg
Matt glas