wordify
bokmålsordboka
tam
ADJEKTIV
Norrønt tamr
Som holdes som husdyr; motsatt vill
Tamme kaniner, duer
Som tør nærme seg folk; motsatt sky
En tam rev
fargeløs, lite spennende, fargelaus
Tam smak, stemning
tambak
SUBSTANTIV
Gjennom portugisisk fra malayisk tambaga ‘kopper’
Gullfarget messing, brukt i billige smykker og ur
Stort, simpelt lommeur (av tambak (1))
tambur
SUBSTANTIV
Gjennom fransk og, spansk, fra arabisk opphavlig kanskje persisk; betydning 3 og 4 fra svensk
trommeslager
Trommelignende gjenstand; broderramme, tamburin
Den sylindriske eller mangekantete bygningsdelen som bærer kuppelen eller spiret
Foreldet: entre, entré
tamburin
SUBSTANTIV
Diminutiv av fransk tambour
Liten håndtromme med skinn strukket over den ene siden og med bjeller eller små metallplater festet i rammen
nynorskordboka
tam
ADJEKTIV
Norrønt tamr
Som er varig tamd; motsett vill
Tamme duer
Som er kortvarig tamd; som torer nærme seg folk; motsett sky
Ein tam elg, rev
Om folk: spak, føyeleg; i overført tyding: fargelaus, lite spennande
Litt tam stemning
tamarisk
SUBSTANTIV
Kanskje av arabisk tamr ‘daddel’
(tre eller busk med små, skjelvorne blad av) slekt i tamariskfamilien; Tamarix
tamariskfamilie
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: familie av små tre og buskar med fire slekter og ca. 100 arter; Tamaricaceae
tambak
SUBSTANTIV
Gjennom tysk av, portugisisk tambaca, frå malayisk ‘kopar’
Messing som ser ut som gull, brukt i billige smykke og ur
(lomme)ur av tambak (1)