wordify
bokmålsordboka
spak
SUBSTANTIV
Jamfør lavtysk spake ‘hjuleike’
Stang til å flytte tunge ting med, til å drive gangspill, vinsj med eller til å styre, betjene mindre fly, visse maskiner og lignende med
Et kontrollbord fullt av lamper og spaker
Girspak
Spakene på en gravemaskin
Kapteinen satt selv ved spaken (styrte flyet)
spak
ADJEKTIV
Norrønt spakr ‘klok, forsiktig’
medgjørlig, føyelig
Han var rasende, men etter hvert ble han ganske spak
svak
Vinden var spak
spakne
VERB
Bli spak(ere)
De spaknet da det ble alvor
stilne
Vinden spaknet
spaklynt
ADJEKTIV
fredelig, saktmodig
nynorskordboka
spak
SUBSTANTIV
Samanheng med lågtysk spake ‘hjuleike’
(vekt)stong til å flytte eller lyfte noko med; våg
Stong, handtak til å regulere eller setje i funksjon ein reiskap(sdel), maskin, eit apparat eller liknande
Girspak
Flykapteinen sat sjølv ved spaken (styrte sjølv flyet)
Spakane på ein gravemaskin
Bak spakane
Med beteninga av eit fly eller anna køyretøy
Min første gang bak spakane i eit fly
I musikk og film: med ansvar for miksebordet
Bandet hadde ein dyktig lydteknikar bak spakane
spak
ADJEKTIV
Norrønt spakr ‘klok, varsam’
Om folk: fredsam, roleg, stillvoren
Ho var spak og smålåten
medgjerleg
Bråkmakaren vart spak da politiet kom
Om dyr: tam, tyd
Om luft og sjø: utan sterke rørsler; still, veik
Vinden var spak
spakleik
SUBSTANTIV
Sjå -leik
Det å vere spak
spaklynde, spaklynne
SUBSTANTIV
Det å vere spaklynt