wordify
bokmålsordboka
tyder
SUBSTANTIV
En som tolker noe
Stjernetyder
tydning
SUBSTANTIV
Av tyde
Betydning, utarbeidet tolkning
Han gjorde rede for ulike tydninger av bibelstedet
tyde
VERB
Norrønt þýða; samme opprinnelse som tyde
bety
tyde
VERB
Norrønt þýða, av þjóð ‘folk’, egentlig ‘gjøre forståelig for folket’
tolke, forstå, forklare
Tyde ukjente skrifttegn
Tyde drømmer, gåter
Et smil som var vanskelig å tyde
Gi inntrykk av, se ut som
Alt tyder på at brannen var påsatt
nynorskordboka
tyd
ADJEKTIV
Norrønt þýðr
blid, venleg, vennleg, godsleg
Ho er støtt så tyd og blid
Om dyr: spak, tam; selskapeleg, selskapleg
Lett å handsame; føyeleg, mjuk
Tydt skinn
tyding
SUBSTANTIV
Norrønt þýðing
Det å tyde; utgreiing, tolking, forklaring
Gje ei rang tyding av stadnamnet
Det å tyde noko (visst); det som noko tyder; (tanke)innhald, meining
Tydinga av ordet
Symbolet har fleire tydingar
Bruke ordet i overført tyding
tydar
SUBSTANTIV
Person som tyder, tolkar noko
Draumtydar
Stjernetydar
tyde
SUBSTANTIV
Norrønt þýða; av tyd
blidskap; godtokke
Det er slik tyde ved han
velvilje, trøyst
Finne tyde