wordify
bokmålsordboka
blid
ADJEKTIV
Norrønt blíðr, opprinnelig ‘lys, skinnende’
lys; vennlig
Et blidt landskap
Hun fikk ingen blid skjebne
I godt humør
Blid og glad
Hun er blid som en lerke
Han er like blid som før
Brukt som adverb
Hilse blidt
Se med blide øyne på
Være vennlig stemt mot
De ser på prosjektet med blide øyne
Han ser ikke på situasjonen med blide øyne
Gå til ordforklaring for "blid"
blidgjøre
VERB
Gjøre blid
De prøver å blidgjøre henne
Gå til ordforklaring for "blidgjøre"
blidelig
ADVERB
Av dansk blidelig, norrønt blíðliga
På en god måte; blidt
Sovne blidelig
blid som smør
Smørblid; Se: smør
nynorskordboka
blid
ADJEKTIV
Norrønt blíðr, opphavleg ‘lys, klår’
lys, ljos; venleg
Ein blid sommardag
venleg, nøgd og glad
Vere blid mot nokon
Ei blid jente
Han er alltid like blid
Brukt som adverb
Ho såg blidt på han
Sjå på med blide auge
Vere venleg stemd mot
Han ser på utbyggingsplanane med blide auge
Dei såg ikkje med blide auge på streikebrytarane
blidskap
SUBSTANTIV
Norrønt blíðskapr; jamfør -skap
Det å vere blid
blidgjere
VERB
Gjere blid
Blidgjere misnøgde kundar
blidke
VERB
Norrønt bliðka
Gjere blid
Eit ord som blidka sorga
Gjere blid
Blidke nokon med ei gåve
Blidke seg