bokmålsordboka
smør
SUBSTANTIV
Norr. smjor, smør
Fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
Fjellsmør, meierismør
Smøre tykt med smør på brødet
Spise fisk med smeltet smør på
Jammen sa jeg smør! (nei, tvert imot)
Blid som smør
Smørblid
Smør på flesk
Unødvendig mye
Dobbelt opp
smørblom
SUBSTANTIV
smørblomst
SUBSTANTIV
Plante i soleiefamilie med smørgule blomster; bakkesoleie
smørbrød
SUBSTANTIV
brødskive med smør og pålegg
nynorskordboka
smør
SUBSTANTIV
Norr. smjǫr, smør
Næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte (av kumjølk)
Fjellsmør
Meierismør
Leggje tjukt med smør på brødet
Ete fisk med smelta smør
Smør på flesk
Unødvendig mykje
Dobbelt opp
I utrop:
Tvert imot!
Jammen sa eg smør!
Før: smør (1) nytta som verdimål i landskyldrekning o a
smørauga, smørauge
SUBSTANTIV
Smelta smørklatt i grauten
Hamne i smørauget
Få det sværande bra (økonomisk), kome på den mest interessante plassen e l
smørberg
SUBSTANTIV
Stort lager av smør