bokmålsordboka
tyde
VERB
Norrønt þýða, av þjóð ‘folk’, egentlig ‘gjøre forståelig for folket’
Tyde ukjente skrifttegn
Tyde drømmer, gåter
Et smil som var vanskelig å tyde
Gi inntrykk av, se ut som
Alt tyder på at brannen var påsatt
tyde
VERB
Norrønt þýða; samme opprinnelse som tyde
tyder
SUBSTANTIV
En som tolker noe
Stjernetyder
tydeliggjøre
VERB
Gjøre forståelig, gi opplysninger om
nynorskordboka
tyde
SUBSTANTIV
Norrønt þýða; av tyd
Det er slik tyde ved han
Finne tyde
tyde
VERB
Norrønt þýða; av tjod eigenleg ‘gjere skjønleg for folket’
Finne meininga eller innhaldet i; forklare, forklåre
Tyde runer, skriftteikn
Tyde draumar, gåter
Tyde ut
Forklare, tolke
Ha som meining eller innhald; vilje seie; stå for, vere det same som
Messias tyder ‘den som er salva’
Kva tyder dette teiknet, skiltet?
Ein hestesko tyder lykke
Klokka er ti – det tyder at toget har gått
Gje som hovudinntrykk, sjå ut til, peike mot
Alt tyder på at brannen er påsett
tydeleg
ADJEKTIV
Lett å tyde eller skjøne; (lett)forståeleg, grei
Tydeleg skrift, tale, framstilling
Skrive, snakke tydeleg
Lett å skilje; skarp, klar, klår, markert
Tydelege konturar, grenser
Sjå, høyre, hugse noko tydeleg
Eg tykte så tydeleg at …
Ein tydeleg auke
Bli tydeleg rørt
Tydeleg sant (heilt sant, sikkert)
tydelegvis
ADVERB
Sjå -vis
Slik det ser ut til, etter alt å dømme, truleg, opplagt
Bilen er tydelegvis heilt ny
Han trur tydelegvis at det er berre å buse på