wordify
bokmålsordboka
sjakk
SUBSTANTIV
Norrønt skák femininum, opphavlig persisk; samme opprinnelse som sjah etter kongen i spillet
Brettspill for to personer
Spille et parti sjakk
Sette, flytte, stå, være, bli sjakk (om kongen: være, bli angrepet, truet)
Holde i sjakk
Holde motspillerens konge truet; i overført betydning: holde i age, holde under kontroll
sjakkbrett
SUBSTANTIV
Kvadratisk brett med 64 ruter til å spille sjakk på
sjakkbrikke
SUBSTANTIV
Brikke i sjakkspill
sjakkel
SUBSTANTIV
Engelsk shackle
Metallbøyle med løs bolt til å skjøte kjettinger med
nynorskordboka
sjakk
SUBSTANTIV
Norrønt skák f, gjennom lågtysk opphavleg frå persisk; same opphav som sjah
brettspel med brikker (offiserar og bønder) for to personar
Spele (eit parti) sjakk
Setje kongen (i) sjakk (truge kongen til motstandaren slik at han må flyttast i neste trekk)
Bli, stå, vere (i) sjakk
Halde i sjakk
Halde i age, under kontroll
sjakkbrett
SUBSTANTIV
Kvadratisk brett med 64 ruter til å spele sjakk på
sjakkbrikke
SUBSTANTIV
Brikke i sjakkspel
sjakkel
SUBSTANTIV
Engelsk shackle
U-forma bøyel med ein laus bolt til å skøyte kjettingar med