wordify
bokmålsordboka
nødvendig
ADJEKTIV
Fra tysk
Som trengs, som må gjøres, påkrevd, uunnværlig
Ha de nødvendige papirer i orden
Det er nødvendig å øke hjelpen
Som substantiv:
De fikk bare ta med seg det aller nødvendigste
Som ikke kan være annerledes, uunngåelig
Et nødvendig onde
En nødvendig slutning
nødvendighet
SUBSTANTIV
Det å være nødvendig, det ikke å kunne unnlates, unnværes eller unngås
Politiet innskjerper nødvendigheten av å bruke refleks
Bøker er blitt en nødvendighet for oss
nødvendighetsvare
SUBSTANTIV
Vare som hører med til det nødvendige, som ikke kan unnværes
nødvendiggjøre
VERB
Gjøre nødvendig
Arbeidsledigheten nødvendiggjør nye statlige tiltak
nynorskordboka
nødvendig
ADJEKTIV
Frå tysk
turvande, naudsynleg, naudsynt
Ta med seg berre det nødvendigaste
uunngåeleg, naudsynleg
Ei nødvendig slutning
nødvendigheit
SUBSTANTIV
Det å vere nødvendig; turft, naudsyn, tvingande grunn
nødvendigvis
ADVERB
Av nødvendig og -vis
uunngåeleg; utan tvil
Opprusting fører nødvendigvis til krig
Ein treng ikkje nødvendigvis lese alt like godt (absolutt)