wordify
bokmålsordboka
nødvendig
ADJEKTIV
Fra tysk
Som trengs, som må gjøres, påkrevd, uunnværlig
Ha de nødvendige papirer i orden
Det er nødvendig å øke hjelpen
Som substantiv:
De fikk bare ta med seg det aller nødvendigste
Som ikke kan være annerledes, uunngåelig
Et nødvendig onde
En nødvendig slutning
nødvendighet
SUBSTANTIV
Det å være nødvendig, det ikke å kunne unnlates, unnværes eller unngås
Politiet innskjerper nødvendigheten av å bruke refleks
Bøker er blitt en nødvendighet for oss
nødvendighetsvare
SUBSTANTIV
Vare som hører med til det nødvendige, som ikke kan unnværes
nødvendiggjøre
VERB
Gjøre nødvendig
Arbeidsledigheten nødvendiggjør nye statlige tiltak
nynorskordboka
naudsynt
ADJEKTIV
naudsynleg