wordify
bokmålsordboka
tore
SUBSTANTIV
torden
tore, tørre
VERB
Norrønt þora
våge
Jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha hendt
Hun torde ikke svare
Bare gjør det om du tør
De torde ikke forstyrre henne
Hva gjør dere her, om jeg tør spørre?
(ikke) tore å gjøre noe
Sjelden: kunne (kanskje)
Det torde være flere som kommer
toreador
SUBSTANTIV
Eldre spansk nå torero, av toro; samme opprinnelse som tyr
torero
torero
SUBSTANTIV
tyrefekter
nynorskordboka
tore
SUBSTANTIV
Samanheng med norrønt gudenamn Þórr ‘Tor’
Lyd som kjem av rask utviding av lufta i samband med lyn
Lyn og tore
Tora rullar
tore, torne
VERB
Brake, lyde av tore
Lyne og tore
Det torar (det er torevêr)
I overført tyding: buldre, skjenne, agitere sterkt
Tore mot regjeringa
tore
VERB
Norrønt þora
Våge, ha mot til
Ho torer ikkje (å) svare
Berre kom, om du torer
Kva vil du, om eg torer spørje?
Refleksivt (jf òg torast):
(ikkje) ha mot til
(ikkje) tore seg til
Kunne, finne råd eller utveg til
Det torer vel hende
Han torer kome snart (han kjem vel snart)
tore
VERB
Norrønt tóra ‘leve på ein ussel måte’
Om eld, lys: brenne veikt
Det er berre så mykje at det torar