wordify
bokmålsordboka
våge
VERB
Norrønt vága, fra lavtysk
Sette på spill
Våge livet for å redde en annen
Den som intet våger, intet vinner
Det får våge seg (det får stå sin prøve, en får ta risikoen)
Driste (seg til)
Våge seg opp på taket
Våge spranget
Ikke våge å protestere
Du kan bare våge!
vedde
Jeg våger 100 kroner
vågehval, vågekval
SUBSTANTIV
Av våg
Bardehval med gulhvite barder og hvitt bånd over hver av luffene; Balaenoptera acutorostrata
vågemot
SUBSTANTIV
nynorskordboka
våge
SUBSTANTIV
Av våge
våging, vågnad; vågespel, vågestykke
På von og våge
På slump
våge
VERB
Norrønt vága, frå lågtysk
Setje på spel; risikere
Våge livet for å kome dei til hjelp
Det lyt (el. får) våge seg med åkeren (det får gå som det kan)
Driste (seg til), tore, ha mot til
Våge seg opp på mønet
Våge (seg til) å protestere
Eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
Gå god for (ofte ironisk om noko(n) ein ikkje trur på eller liknande)
Det skal eg våge!
Eg vågar (meg) han
By fram, bruke som innsats; satse, vedde
Ho våga 100 kr
Eg skal våge om så mykje du vil
vågeferd
SUBSTANTIV
Djerv, vågal framgangsmåte
vågehals, våghals
SUBSTANTIV
Særs vågal person; eventyrar