wordify
bokmålsordboka
seile, segle
VERB
Norrønt sigla
Bevege seg ved hjelp av seil og vind
Et skip seilte forbi
Skuta seiler godt
Reise, frakte med seilfartøy
Seile langs hele kysten
Vil du seile meg over fjorden?
Gå i fart
Han seilte i fem år som stuert
Båten seiler på Sør-Amerika
navigere, styre
Seile etter landemerker
Seile inn
Tjene ved fraktinntekt
La seile sin egen sjø
Overlate til seg selv
Seile i medvind
Også: ha medgang
Flyte, drive (med vind og strøm)
Stokken seilte nedover elva
sveve
En ørn seilte høyt oppe i det blå
ake, skli
Han gikk over ende og seilte bortover isen
I presens partisipp:; bevege seg verdig
Fruen kom seilende inn
sjangle, falle
Seile over ende
seiler, segler
SUBSTANTIV
En som seiler, driver seilsport
Seilerne har inntatt Hankø
Seilfartøy
Skuta er en god seiler
Fugl av ordenen Apodiformes
seile på bølgen den blå
Være til sjøs; Se: bølge
seile under falskt flagg
Utgi seg for en annen enn den en er; skjule sine hensikter; Se: flagg
nynorskordboka
seile
VERB
Lage ein bøyg
Seile seg
Bøye ryggen inn
Bøye av, halle
seile seg
Bøye ryggen inn; Sjå: seile