bokmålsordboka
sveve
VERB
Fra lavtysk
Gli i lufta
En hauk svevet høyt oppe
Hopperen svevet nedover mot overgangen
Bevege seg lett
De dansende svevet forbi
Befinne seg oppe i lufta
…og Guds ånd svevde over vannene (1. Mos 1,2)
Ute i horisonten svevet lette sommerskyer
Sveve fritt i rommet
Befinne seg
Sveve i livsfare
Sveve mellom liv og død
Sveve i en villfarelse
svevebane
SUBSTANTIV
Bane der vognene henger i skinne(r) på jernkonstruksjoner
svevebåt
SUBSTANTIV
Båt som svever på en luftstrøm som blåses fra fartøyet og ned mot vannflaten; luftputebåt
svevestøv
SUBSTANTIV
Forurensende partikler i lufta som er så små at de kan holde seg svevende i lang tid
Svevestøvet skyldes i hovedsak veislitasje, avgasser fra kjøretøy og vedfyring
nynorskordboka
sveve
VERB
Frå lågtysk
Gli i lufta; segle, sigle
Hopparen svevde nedover mot overgangen
Fare lett
Dei dansande svevde over golvet
Vere i ein viss tilstand
Sveve i livsfare
I presens partisipp: uklar, uklår
Gje eit svevande svar
svevebane
SUBSTANTIV
Bane der vognene heng i skjene(r) på jernkonstruksjonar
svevebåt
SUBSTANTIV
Båt som held seg oppe frå underlaget med ei luftpute av ein nedgåande luftstraum; luftputebåt
svevestøv
SUBSTANTIV
Ureinande støvpartiklar som er så små at dei kan sveve i lufta i lang tid
Svevestøv kjem mest av vegslitasje og utslepp frå forbrenningsmotorar