wordify
bokmålsordboka
flagg
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
(oftest rektangulært) tøystykke med bestemte farger og mønstre, brukt til å symbolisere en nasjon, en organisasjon, et firma eller lignende
Det norske flagget
Heise flagget
Fire flagget
Vifte med flagget
Med flagget på halv stang
Gå ned med flagget til topps
Gi seg uten å fire på prinsippene og idealene sine
Gi tapt med æren i behold
Seile under falskt flagg
Utgi seg for en annen enn den en er
Skjule sine hensikter
Tone flagg
Vise hvem en er og hva en står for
Markere seg
flaggdag
SUBSTANTIV
Dag for offentlig flagging
flaggduk
SUBSTANTIV
Lett stoff som brukes til flagg
flaggermus
SUBSTANTIV
Etter tysk Fledermaus; førsteleddet beslektet med flagre
Lite, flygende pattedyr av ordenen Chiroptera med tynn, elastisk flygehud mellom kroppen og lemmene
nynorskordboka
flagg
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
(oftast rektangulært) tøystykke med visse fargar og mønster, brukt til å symbolisere ein nasjon, ein organisasjon, eit firma eller liknande
Det norske flagget
Heise flagget
Fire flagget
Vifte med flagget
Med flagget på halv stong
Gå ned med flagget til topps
Gje seg utan å fire på prinsippa og ideala sine
Gje tapt med ære
Segle under falskt flagg
Løyne det ein eigenleg er
Tone flagg
Vise kva ein eigenleg er eller meiner
Markere seg
flaggdag
SUBSTANTIV
Dag for offentleg flagging
flaggduk
SUBSTANTIV
Lett tøy brukt til flagg
flaggermus
SUBSTANTIV
Etter tysk Fledermaus; førsteleddet samanheng med flagre
Lite, flygande pattedyr av ordenen Chiroptera med tynn, elastisk flygehud mellom kroppen og lemene; skinnvenge, skinnvengje