wordify
bokmålsordboka
sprekke
VERB
Av sprakk opphavlig preteritum av springe
Revne, briste, få sprekker
Glasset sprakk
Muren sprakk (opp) på flere steder
Skia hadde sprukket
Spise til en nesten sprekker
Holde på å sprekke av stolthet, sinne, nysgjerrighet
Stemmen sprakk
Regjeringen sprakk på den saken (ble splittet)
Endelig sprakk nullen (endelig kom det første målet)
Røpe hemmeligheter, tilstå under press
Den mistenkte sprakk under forhøret
Plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
NN sprakk totalt på 5000 m (gikk plutselig tom for krefter)
En tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke (begynne å drikke igjen)
sprekkeferdig
ADJEKTIV
Som er nær ved å sprekke
Være sprekkeferdig av stolthet, nysgjerrighet
sprekket, sprekkete
ADJEKTIV
Full av sprekker
nynorskordboka
sprekke
SUBSTANTIV
sprekk
sprekke
VERB
Av norrønt sprakk; fortid av springe
Få, slå sprekkar; breste, klovne, rivne
Glaset sprakk
Røysta sprakk
Sprekke av nyfikne, sinne
Regjeringa sprakk på den saka (vart splitta)
I perfektum partisipp:
Ei sprokken ski
Ei sprokken røyst
Skilje seg, breste
Mjølka sprakk
Tilstå under press
Han sprakk under forhøyret
Byrje å drikke igjen
Ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
Brått gå tom for krefter
Skeiseløparen sprakk totalt på 10.000-meteren
sprekke, sprekkje
VERB
Få til å sprekke
sprekkeferdig
ADJEKTIV
Som er nær ved å sprekke
Vere sprekkeferdig av nyfikne