wordify
bokmålsordboka
skåren, skåret
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av II skjære
skåre
SUBSTANTIV
hakk, innsnitt; sprekk, revne
En skåre i fjellet
skår, skåre
SUBSTANTIV
Av skjære
ljådrag
Stripe, strimmel av gress el korn som en slåttekar el slåmaskin slår i en omgang
skåre
SUBSTANTIV
Norr. skári; av skjære (4), etter fuglens ujevne flukt
Ung måke, skårunge
nynorskordboka
skare
SUBSTANTIV
Av skjere
Fast, hard skorpe på snø
Det fraus på og vart skare på snøen
skare
SUBSTANTIV
Norrønt skari, frå lågtysk; samanheng med skjere eigenleg ‘noko avskore, avdeling’
flokk, hop, samling
Festlyden var ein stor skare
skår, skåre
SUBSTANTIV
Av skjere
Hogg, sving med ljåen i graset; ljådrag
Rad av ljådrag; strimmel av slått gras
Graset låg i skårar etter slåttekaren, slåmaskinen