wordify
bokmålsordboka
flokk
SUBSTANTIV
Norrønt flokkr; beslektet med fly , opprinnelig ‘flyvende sverm’
Samling av dyr eller mennesker; skokk, skare
En flokk sauer
Dyr som lever sammen i flokker
Store flokker med mennesker
I flokk
I større mengder
Sammen
Kundene strømmet til i flokk
Løfte i flokk
Gjøre en oppgave sammen
Dele en byrde
I flokk og følge
Mange sammen
I store mengder
Strømme til i flokk og følge
Barna gikk i flokk og følge
Som etterledd i ord som:
barneflokk, søskenflokk, venneflokk
Gruppe der medlemmene er tilhengere av samme idé eller person; parti
Hele statsministerens flokk
Norrønt skaldekvad uten stev; til forskjell fra dråpa
flokkdyr
SUBSTANTIV
Dyr som (vanligvis) lever i større grupper; jamfør flokk
Mennesket er et flokkdyr
flokketall
SUBSTANTIV
flokkmentalitet
SUBSTANTIV
(uheldig) tendens til å samle seg i flokk og te seg likt
nynorskordboka
flokk
SUBSTANTIV
Norrønt flokkr; samanheng med fly , flyge ‘flygande sverm’
Samling av dyr eller menneske; hop, skokk, skare
Treffe ein flokk sauer på fjellet
Flokken løyste seg opp
Samle seg i store flokkar
I flokk
I større mengder
Saman
Reise i flokk
Lyfte i flokk
Gjere ei oppgåve saman
Dele ei byrd
I flokk og følgje
Mange saman, i ein hop; i store mengder
Som etterledd i ord som:
barneflokk, saueflokk, syskenflokk, søskenflokk, veneflokk, venneflokk
Gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person; parti, fylking
Hansen og flokken hans
Norrønt skaldekvad utan stev; til skilnad frå dråpe
flokketal
SUBSTANTIV
flokkdyr
SUBSTANTIV
Dyr som (vanlegvis) lever i større grupper; jamfør flokk
Elefantar er flokkdyr
flokkinstinkt
SUBSTANTIV
Instinkt til å søkje saman med andre av si eiga art og tilpasse seg flokken